Kan VR hjelpe oss i hverdagen?

Kan VR hjelpe oss i hverdagen?

 

I dette innlegget skal jeg skrive om en teknologi som heter virtual reality. Dette er en teknologi som er i vekst og som stadig får fler bruksområder. Hvordan man kan bruke denne teknologien som en «helsefremmende» faktor for noen og som et hjelpemiddel for andre, skal jeg ta for meg i dette innlegget. 

Hva er Virtual Reality?

Virtual Reality, eller VR som det også blir kalt er noe jeg alltid har forbundet med spill og gaming. Dette er noe jeg har svært lite erfaring med, så jeg har tenkt at det et et par briller du tar på deg når du skal spille som simulerer alt som skjer i rommet foran deg. Dette er bare en liten del av hva det faktisk er, selv om jeg tror mange har de samme tankene som jeg hadde rundt hva dette er.

Bildet er tatt av Jan Vašek fra Pixabay


Hvis du søker opp Virtual Reality på Google vil du se mange bilder av mennesker som bruker disse brillene. Du vil derimot ikke se en haug av bilder med mennesker som sitter å spiller spill. Man ser bilder som simulerer en helt ny verden med brillene på.

Virtual Reality kan oversettes til virtuell virkelighet på norsk. Da begynner kanskje ordet å gi mer mening for de fleste. Dette er en illusjon av en virkelighet. Man kan se en kunstig virkelighet gjennom brillene som er skapt gjennom datateknologi.

Det store norske leksikon definerer virtuell virkelighet som «en illusjon, vanligvis generert ved hjelp av ulike typer informasjonsteknologi, som gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet, oppdiktet eller virkelig sted» (SNL, 2019)

Kan VR være til hjelp for mennesker med sosiale utfordringer?

Sosial angst er en psykisk lidelse mange sliter med i dag. Og dette gjelder kanskje spesielt unge mennesker som møtte sosiale medier i ung alder. Sosial angst defineres som frykt for dagligdagse hendelser hvor man er i kontakt med andre mennesker eller situasjoner der man skal prestere noe (NHI, 2020).

Tenk om de som sliter med dette kunne trent på å utfordre frykten sin i trygge omgivelser. Hva om de kunne stått i sin egen stue, tatt på seg VR-briller og øvd seg på å møte andre mennesker i de situasjonene de normalt syntes er ubehagelige. Med den teknologien kan man også lage ulike scenarioer for å gradvis trene på dette og starte i det små der det føles tryggest. 

For personer, og kanskje spesielt barn med autisme vil VR være en mulig løsning for å kunne bedre hverdagen. Ved å starte i ung alder med slik trening, vil man kunne unngå at de med autisme sitter med vonde erfaringer fra møter med andre som gir dem blikk, kjeft og latter. Da vil man kanskje klare å avverge at de som sliter med dette trekker seg unna samfunnet, men heller tar del i det. I denne artikkelen fra forskersonen.no skrives det om nettopp dette. 

Bildet er tatt av María Prieto fra Pixabay

Mer trening, mindre ressurser

Dersom det blir normalt å trene på sosiale situasjoner med VR-briller vil det være mindre behov for menneskelige ressurser. Det vil ikke være like stort behov for oppfølging og det krever mindre tid. Det er trening som kan gjøres på egen initiativ og når man selv setter av tid til det. Så klart med oppfølging av at trening faktisk skjer. 

En annen relevant måte å bruke VR på er for opplæring og trening av kirurger. Det som er spennende med dette, er at det faktisk er i bruk idag! Sjekk ut videoen under for å se hvordan Oculus for Business fungerer. 

Som det nevnes i videoen er det tidssparende og krever mindre ressurser for denne typen opplæring. Treningen kan foregå når som helst og er fint både for nyutdannede, men også de kirurgene som har gjort operasjoner i mange år for å friske opp minnet. Dette syntes jeg hadde vært veldig trygt hvis kirurgen som skulle operere meg hadde trent med. På hjemmesiden til leverandøren av programvaren Oculus for Business står det at kirurg-studenter lærte 570% raskere med VR enn de som hadde tradisjonell opplæring.

Konsekvenser av VR

Noen konsekvenser av denne teknologien kan være hvor avhengighetsskapende vi har sett at teknologi er. Vi går for eksempel aldri noe sted uten telefonen. Vi sjekker gjerne både Facebook og Snapchat jevnlig gjennom hele dagen. Så teknologien kan også føre med seg utfordringer. Tenk om det går så langt at de som har sosiale utfordringer ser på den sosiale kontakten de får gjennom VR-briller som tilfredsstillende og trygt nok til at de ikke tør å utfordre seg til å møte den virkelige verden. 

Eller tenk om en kirurg bare er vant til å operere i en virtuell virkelighet og blir usikker når man faktisk står ovenfor et menneske. Og hva om det bare er enkelte sykehus som har VR tilgjengelig? Kommer vi da til å se et «klasseskille» mellom kirurger? Vi får håpe det ikke skjer og at alle i like yrker får like muligheter til teknologien. 

Det kan samtidig tenkes at ny teknologi kan ta over arbeidsplasser etterhvert. Dersom teknologi kan bytte ut de som lærer kirurger å operere eller bytter ut psykologer og de som hjelper mennesker med sosiale utfordringer vil til slutt disse menneskene miste jobbene sine. Dette er også en konsekvens av VR og ny teknologi. Dette er et tema som jeg også har skrevet om i tidligere innlegg om kunstig intelligens. 

Oppsummering

Så kan virtuell virkelighet virke som en trygghet for mennesker? Føles det trygt når kirurgen din har fått opplæring gjennom kunstig intelligens eller er det tryggere at kirurgen trener på lik eller lignende? Personlig ville jeg foretrukket en blanding av de to. Vi vet jo at ting ser annerledes ut på film og bilder enn i virkeligheten. Derfor tenker jeg at det ville vært fint å terpe på operasjoner gjennom bruk av VR, og deretter prøve på ekte mennesker for å vite at det som gjøres stemmer med virkeligheten. For kirurgene selv kan det være en trygghet å ha muligheten til å friske opp ferdighetene med jevne mellomrom gjennom bruk av VR. 

Og kan dette faktisk være veien å gå for de som sliter med sosiale settinger ved at trening på lignende situasjoner skjer i trygge omgivelser? Jeg vil tro at dette er en fin vei å gå for å starte trening og øving for de som har vanskeligheter med dette. Dette kan frigjøre ressurser for å ha mulighet til å hjelpe mange fler enn i dag. Det er på langt nær alle som får den hjelpen de trenger, når de trenger det. Ved hjelp av VR er det en mulighet for å starte tidlig og få jevn oppfølging ved bruk av mindre tid og ressurser som er deltakende under hver «treningsøkt». 

Totalt sett vil det alltid være både fordeler og ulemper ved bruken av teknologi. I mine tilfeller tenker jeg at VR åpner opp for muligheten til å utdanne fler kirurger og ha mulighet til å hjelpe fler som har sosiale utfordringer. Barn og unge syntes teknologi er gøy og spennende, og det er en større del av hverdagen nå i 2021 enn det var for 20 år siden. Derfor er dette teknologiske fremskrittet også med i denne utviklingen og har mulighet til å gjøre disse treningssituasjonene mer morsomme for de barna som bruker det. 

Referanser

https://snl.no/virtuell_virkelighet

https://forskersonen.no/barn-og-ungdom-helse-kronikk/derfor-vil-virtual-reality-kunne-bedre-hverdagen-til-barn-og-unge-med-autisme/1599226

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/sosial-angst/

https://business.oculus.com/case-studies/uconn-health/?locale=nb_NO

3 kommentarer til «Kan VR hjelpe oss i hverdagen?»

  1. Dette var et veldig spennende innlegg, Ida! Du trekker frem så mye interessant, og har veldig gode refleksjoner. Kanskje du kunne skrevet en litt kort innledning med en smakebit på hva du skal snakke om? Det som hadde også vært kult når du for eksempel snakker om at vi aldri går noe sted uten telefon, var om du fant en kilde på det som sier noe om hvor stor del av befolkningen dette gjelder, eller hvor mye tid vi bruker på telefon, bare for å underbygge det du sier! Elementer som det, kan løfte kvaliteten når du drøfter eller reflekterer rundt noe 🙂

    Det er også veldig bra at du refererer i løpende tekst! Så lenge du bruker hyperlink, så er det ikke nødvendig å skrive eksempelvis «SNL 2019» etter du allerede har vist til kilden. MEN det er fint at du heller har kildet en gang for mye enn en gang for lite, så det er bare en tanke til videre. så bare ut som at hyperlinken ikke fungerte på NHI, men siden du allerede viser til det i teksten, så gjør du ingenting feil.

    Denne pirkningen har i utgangspunktet ikke noe å si for kvaliteten på innlegget ditt, for det er veldig bra! Dette er bare noen kommentarer med tips, for hvordan du kan utfordre deg videre. Veldig bra jobba – du er flink til det her 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *